Du kan være sola mi.
Det var en av disse dagene i mars, når solen skinner varmt og vinden blåser kaldt - når det er sommer i lyset, og vinter i skyggen.
~Charles Dickens~
-Er du månen min? Spurte mannen.
-Nei, jeg lyser bare opp din sti her i parken, svarte lampa.
-Heeer oppe! Bak deg! Her er jeg! Ropte månen til mannen.
Men var nok en gang for langt unna til å bli hørt…
Før. Og etter.
Slik livet ofte er.
Fugler flyr høyt. Du vet hva jeg føler.
Plutselig gikk jeg vinteren i møte.
De kunne sitte der i timesvis. Rygg mot rygg. Sammen, men likevel alene.
De observerte livet som passerte forbi.
Etterpå gikk de hjem.
Hånd i hånd.
Begge med påfyllte hjerter.
«La oss bare fokusere på oss to, kjære»
“Det eneste vi vet med sikkerhet, er at alt er usikkert.” — Francois de Voltaire
Vil så gjerne vise deg en hemmelighet. Nemlig det innerste inne i en vakker magnoliablomst.
Det er gåsehudvakkert det.